Patruljer
Vandrerne settes sammen i faste patruljer med mellom seks og åtte personer i hver patrulje, på tvers av årskull. Den enkelte speidergruppe avgjør selv om den vil ha patruljer med bare jenter eller bare gutter eller om den vil ha patruljer med både jenter og gutter sammen. Det finnes fordeler og ulemper med begge deler. Hver patrulje ledes av en patruljefører (PF, peff) og en eller flere patruljeførerassistenter (PA, ass) som velges blant de eldste vandrerne. Alle patruljer har sitt eget navn, sitt eget symbol og et eget patruljesærpreg.
Tropp
Vandrertroppen består av to eller flere patruljer. Alle patruljene i troppen møtes til troppsmøter og troppsturer en eller flere ganger i måneden. Troppsmøter og troppsturer ledes av en vandrerleder som er fylt 18 år. Når patruljene har patruljemøter kan det være fint at alle patruljene har felles start og avslutning, og så arbeider man patruljevis med merkene. Vandrertropp eller felles vandrer- og stifinnertropp regnes som en enhet.
Førerpatruljen
Lederne i vandrertroppen, patruljeførerne og patruljeførerassistentene møtes til førerpatruljemøter og førerpatruljeturer. I førerpatruljen skal arbeidet i patrulje og tropp planlegges. Det er her patruljeførerne skal få nødvendig opplæring. I tillegg skal førerpatruljen gi patruljeførerne et sosialt fellesskap og nye utfordringer. Førerpatruljemerkene gir gode aktiviteter til førerpatruljen. I tillegg er det viktig å sette av god tid til at patruljeførerne kan snakke om hvordan det går med arbeidet i patruljen. Det å få lov til å være med i førerpatruljen er den eneste belønningen som patruljeførerne og patruljeførerassistentene får. Det er derfor viktig å satse på førerpatruljen. Førerpatruljemøtene kan man ha hjemme hos hverandre med litt god mat, eller på en restaurant en gang i blant. Førerpatruljeturene må også ha utfordrende aktiviteter som resten av vandrerne ikke får delta på. Noen kretser har arrangementer som førerpatruljen kan delta på.
Ledere
Troppen ledes av en vandrerleder, vandrermedledere og vandrerassistenter. Gruppetinget avgjør speidergruppens inndeling i enheter og oppnevner ansvarlige enhetsledere som er fylt 18 år. Medledere og enhetsassistenter skal være fylt 15 år. Gruppetinget består av alle speidergruppens medlemmer som er fylt 15 år. Ifølge våre organisasjonsbestemmelser ledes troppens patruljer av patruljefører og patruljeassistent med øvre aldersgrense 17 år.
Enheter
Den lokale speidergruppe blir normalt delt inn i enheter som følger forbundets arbeidsgrener. Enhetene har da følgende navn: oppdagerflokk, stifinnertropp, vandrertropp, roverlag.
Aspiranttid
Nye vandrere skal avlegge eller fornye speiderløftet og få utdelt vandrerskjerf. Det er viktig at det ikke går lang tid før dette skjer. Den viktigste delen av aspiranttiden handler om hva det betyr å avlegge speiderløftet.
Patruljemøte
Et vanlig patruljemøte bør ikke vare lengre enn halvannen til to timer. Aktivitetene bør i størst mulig grad gjøres ute, slik at vandrerne er vant til å ha på uteklær på møtene. Møtet kan gjerne foregå på plassen rett utenfor møtelokalet. Å være ute gir bedre muligheter for bevegelse og aktivitet enn å sitte inne. En fast start og avslutning på møtet skaper trygge rammer. En vanlig måte å begynne møtet på er å rulle ut det norske flagget og synge ”Ja, vi elsker” eller en flaggsang. Andre sanger kan også synges. Hvert møte bør i det minste avsluttes med at man står i en ring eller hestesko og synger eller leser Speiderbønnen (Speiderhåndboka s.33). Etter speiderbønnen sier lederen: Vær beredt! Alle vandrerne gjør speiderhilsen og sier i kor: Alltid beredt!
Troppsmøte
Et troppsmøte bør ikke vare lengre enn to timer. På troppsmøtene kan man velge ut aktiviteter som ikke patruljene klarer å gjennomføre selv, eller man kan la vandrerne få velge mellom ulike aktiviteter på tvers av patruljene. Troppsmøtene startes og avsluttes på samme måte som patruljemøtene. På starten av troppsmøtet kan man stille opp patruljevis i én hestesko. Så melder patruljeførerne av hvem som er kommet og hvem som mangler, slik at vandrerlederen kan ta fravær. Underveis på troppsmøtet har hver patruljefører og patruljeførerassistent ansvar for at vandrerne i deres patrulje oppfører seg ordentlig. Underveis i året kan man lage en liten konkurranse mellom patruljene i troppen. Den patruljen som er flinkest til å møte opp i korrekt speiderdrakt får ansvaret for troppens flagg og blir flaggpatrulje, mens den nest beste blir bannerpatrulje.
Patruljeturer og troppsturer
Patruljene kan reise på overnattingsturer alene når dette er avklart med vandrerlederne. En av vandrerlederne skal da være hjemmeleder som kan kontaktes dersom noe skjer. Dersom patruljeførerne ikke ønsker å dra på tur alene med patruljen, kan man spørre en mor eller far om å være med og holde seg i nærheten. Tråkk i slutten av september er en patruljehaik med overnatting ute, denne bør alle vandrerpatruljer delta på. I tillegg til patruljeturene reiser troppen eller hele speidergruppen på dagsturer, helgeturer og større leirer minst en gang hvert halvår. Reisemål og innhold på troppsturer bestemmes i førerpatruljen. Før en tur skal speidere og foreldre få en skriftlig oversikt over hva man trenger å ta med på turen, hvor mye turen koster, hvor man skal, hvem som er hjemmeleder, når og hvor man skal møte og når man er tilbake etter turen.
Veiledning for vandrere
Vandrerlederne veileder patruljeførerne i førerpatruljen. Patruljeførerne veileder vandrerne i patruljen. Det er viktig at veiledningen foregår slik at de kan finne en løsning selv. Vandrerne skal ikke bli forklart i detalj alt de skal gjøre under en aktivitet. Patruljeførerne trenger grundig instruksjon i denne metoden. De må gjerne hjelpes et godt stykke på veien, og få gode svar når de ikke finner svarene selv. Vandrere kan arbeide nokså selvstendig.
Kjennetegn på en vandrer
Store barn mellom 11 og 13 år er lette å motivere for voksne aktiviteter og konkurranser. De har stor treningslyst og lærer lett det de ser. Jentene er oftest ganske modne, mens noen gutter fortsatt kan være ganske barnslige. 11-13-åringene er realister og fantaserer mindre enn yngre barn. De kan tenke logisk og forstår større sammenhenger. De har et sterkt behov for å bli anerkjent av omgivelsene. 11-13-åringene kan velge sine venner utifra felles interesser. De har også klare formeninger om rett og galt, og kan være i sterk opposisjon til det som gjaldt da de var yngre. I denne alderen tåler de godt at ikke alt går etter planen, og de er flinke til å gi tilbakemeldinger.
Tenåringer fra 13 til 16 år har en kropp i sterk forandring, og de kan være misfornøyde med det meste. Nok tid til å være med jevnaldrende er veldig viktig, og man har ikke lenger behov for å aktiviseres. Disse ungdommene har fått evnen til å tenke hypotetisk, til å tenke på mulige ting som kan skje, og hva de da må gjøre. De kan også være svært idealistiske. De har et sterkt behov for mestring og å lykkes. De danner grupper utifra felles interesser, og bruker mye energi på å finne ut hvem de er, hva de tror på og hva de mener om ulike ting.