Situasjon: Ole og Per sitter i et patruljerom og venter på patrulje- føreren. De skal ha en konkurranse og holder på å dele ut blyant og papir.
| O: | (Sier hissig) Jeg skal ha den beste blyanten! |
| P: | (Utbryter) DU! Det var jeg som tok den først. Jeg skal ha den. |
| O: | Nei, du la den fra deg, og så tok jeg den. Da skal jeg ha den, så klart. |
| P: | Jeg hadde den først. Tror du jeg orker å skrive med denne dårlige blyanten her? Å nei, kom hit med blyanten. |
| O: | Nei! Ikke tale om. |
| Pf: | (kommer inn. litt irritert) Hva er det dere bråker sånn for? Skal dere rive ned hele huset her, eller hva? Hva er det som er galt? |
| O: | (Fremdeles opphisset) Per vil ha den beste blyanten, selv om jeg har den! |
| P: | (Avbrytende) Nei, for det var jeg som hadde den først, og da skal jeg ha den! |
| Pf: | Sitter dere virkelig her og blir uvenner bare på grunn av en blyantstump? Tenk hvordan det ville gå hvis alle skulle bli uvenner på grunn av en slik bagatell. |
| P: | (litt fornærmet) Jamen, det er ikke riktig av Ole å ta den beste blyanten når jeg hadde den først. |
| Pf: | Tenk om du hadde vært så storsinnet at du hadde latt Ole beholde blyanten når han hadde tatt den, så hadde det ikke vært noe problem idet hele tatt. |
| P: | (Langsomt) Nei, men han kunne bare latt være å ta den, så hadde vi ikke kranglet i det hele tatt |
| O: | Jeg tok den ikke fra deg, den la på bordet. |
| Pf: | (Litt oppgitt) Begynner dere nå igjen? Hvis dere ikke kan la være å krangle, så kan vi like godt la konkurransen være. |
| O: | (fort) Nei det gjør vi ikke. (Kort pause) Da kan du jo heller få den beste blyanten da, Per. |
| P: | (Tenksom) Nei, bare behold den, du. Når jeg tenker meg om var det i grunnen dumt av oss å krangle. |
| Pf: | Se det hørtes bedre ut. Men hva var det du tenkte på Per? |
| P: | Jo…., nei… , nei…, ikke noe særlig. |
| O: | Jeg ser det nok på deg at det var noe du mente å si. Kan du ikke si det, da? |
| P: | Næ..., det er bare det at siden vi er KFUM-Speidere og sånn... |
| Pf: | Ja, hva så….? |
| P: | Så tenkte jeg at det ikke var noen vits i å gjøre sånt for oss som tror på Jesus, for han ville aldri finne på noe slikt. |
| O: | (tankefullt) Nei, han gav oss det største han hadde, nemlig livet sitt uten å nøle. Og så sitter jeg her og krangler om en lusen filleblyant , og vil ikke gi den fra meg |
| Pf: | Jeg kom til å tenke på en fortelling vi leste på skolen i dag. Den handlet om en gammel skomaker som hjalp alle som kom til ham. Kanskje det ville bli litt lettere hvis vi tenkte mindre på oss selv og mer på andre… |
| O: | Jesus sier jo også at du skal elske din neste som deg selv. Men er gutta i patruljen min neste da? Er ikke min neste bare folk er i nød og sånt? |
| Pf: | Nei, alle mennesker vi møter i livet er vår neste, og det Jesus vil er at vi skal være snille og hjelpsomme mot alle. |
| O: | Det klarer jeg ikke. |
| Pf: | Det er det ingen som venter av deg heller. Men vi må be Jesus hjelpe oss til å like alle folk, også de vi er uvenner med, eller de vi synes er dumme. |
| O: | Det høres vanskelig ut, men jeg får vel prøve. |
| P: | Hvis jeg bare klarer å stole på Jesus, så går det nok. |
| Pf: | Ja….,men skal vi begynne med konkurransen snart? Finn fram papir og blyanter igjen! |
| P: | Her har du den beste blyanten Ole, så kan jeg heller bruke den en annen gang. |
NB! Det er viktig at skuespillet er godt innøvet på forhånd. Ellers vil det hele lett virke lite overbevisene, og tilskuerne vil miste interessen.