Retten til å bli hørt

  Introduksjonspakken til ”Våre rettigheter, vårt ansvar” kommer med følgende tanker om temaet ”Retten til å bli hørt”:

 

I utgangspunktet har alle mennesker rett til å ha sin egen tro og tanker og til å uttrykke disse, men vi vet at i noen situasjoner kan det være umulig eller vanskelig å uttrykke seg fritt. Samtidig er det viktig å akseptere andre menneskers syn. Dette er fundamentalt i demokratier og demokratiske verdier.

 

Alle samfunnsborgere har rett til å tro på hva de vil, men det kan oppstå konflikter mellom et menneskes rettigheter og et annet menneskes rettigheter. Hvor langt kan en person tøye sine rettigheter uten å krenke andres rettigheter? Det er viktig å huske på at når vi hevder våre rettigheter må vi ikke krenke andre personers frihet.

 

Retten til å bli hørt handler om å definere sitt eget synspunkt, være i stand til å finne gode måter å presentere sine synspunkter i en diskusjon, samt å kunne revurdere sitt eget synspunkt når en får tilgang på ny informasjon. Å holde på sine synspunkt og meninger, selv når en møter motstand, kan være viktig, men det å kunne forandre sin mening når ny kunnskap dukker opp er en stor styrke og minst like viktig. For å kunne overbevise andre om våre meninger og tenkemåte trenger vi å kunne forhandle og å utvikle våre evner til innflytelse.

 

Det handler om å utvikle måter for å bedre kunne uttrykke oss ovenfor vår familie, venner og samfunnet som vi lever i. Det handler også om å forstå de demokratiske prinsipper og hvordan disse kan brukes i vårt daglige liv.

 

Ett av de viktigste aspektene ved demokrati er å lære å leve sammen med andre på en måte som fremmer fred, harmoni, respekt og forståelse. Demokrati handler om å respektere andre menneskers verdi og rettigheter.

 

Dette aktivitetsheftet handler om temaet retten til å bli hørt, og er laget for å støtte opp om prinsippene presentert over. Det inneholder aktiviteter som speiderledere kan bruke for å oppmuntre og hjelpe speiderne til å bli klarere over hva de tror på, hva de føler de bør si fra om og hvordan dette kan gjøres for å kunne påvirke andre på best mulig måte. Aktivitetene er laget for å hjelpe speiderne til å lære seg å lytte og ha interesse for andres synspunkter. Noen av aktivitetene hjelper folk til å tenke nøyere over disse spørsmålene, andre hjelper dem til å trene opp evnen til å lytte til andre og til å presentere sine synspunkter på en slik måte at individet blir i stand til å sikre retten til å bli hørt, men også å få sine oppfatninger gjennom på en måte som vil hjelpe andre mennesker.

 

Før du begynner å jobbe med aktivitetene og gi råd til andre, ta gjerne en titt på FNs menneskerettighetserklæring og FNs barnekonvensjon. Hvilke av punktene herfra har sammenheng med retten til å bli hørt? Se for eksempel følgende punkter:

  • Retten til å bli anerkjent som rettssubjekt

  • Retten til likhet for loven

  • Retten til et effektivt forsvar mot krenking av ens lovlige rettigheter.

  • Alle har rett til en rettferdig høring

  • Alle er uskyldige til det motsatte er bevist

  • Retten til tankefrihet

  • Retten til menings- og ytringsfrihet

  • Alle barn har rett til å uttrykke sine tanker, samvittighet og religion.

  • Alle barn har rett til å forsvare seg selv hvis de blir beskyldt for å ha gjort noe kriminelt. De bør behandles med respekt, og dersom de fengsles skal de behandles med behørig respekt for deres alder.

 

Den tredje hovedrettigheten som listes opp i Konvensjonen om barns rettigheter oppsummerer det som ”barnets mening”. Den sier: ”Barn har rett til å si hva de mener om alle ting som påvirker dem. De bør lyttes nøye til og få deres meninger verdsatt.”

 

Fire hovedpunkter utpeker seg gjennom dette oppsummeringsutsagnet:

  • Tenke

  • Tale

  • Lytte

  • Vurdere

 

Enhver har en viktig del i vår rett til å bli hørt og har viktige evner til å støtte opp om den demokratiske prosess. Avsnittet nedenfor utforsker disse evnene nærmere – i lys av demokratiet.



Hva er demokrati?

Ordet demokrati stammer fra de to greske ordene ”demos”, som betyr ”folket” og ”kratos”, som betyr ”styre”, og blir derfor beskrevet som et politisk system hvor folket regjerer gjennom den styreformen de ønsker å etablere. Helt grunnleggende handler det om frihet og likhet. For eksempel ble Nelson Mandela valgt til president etter at Sør-Afrikas første demokratiske valg ble holdt i 1994. Valgene, som ble holdt mellom 26. og 29. april, mobiliserte store deler av befolkningen og gjorde slutt på tiår med politisk undertrykking. Likevel markerte denne seieren noe mer enn slutten på noe, den markerte også begynnelsen på en prosess hvor alle i landet fikk like rettigheter til å bli hørt, en rettighet som bare kunne opprettholdes gjennom styrking av demokratiet.

 

Demokrati kan være svært vanskelig å få tak på, og noen land og organisasjoner kan se ut til å ha demokrati når de i virkeligheten ikke har det. Dette skyldes blant annet at direkte demokrati, hvor alle er gitt muligheten til å delta i avgjørelser, i praksis ikke fungerer. Det vanligste er representativt demokrati, hvor folket velger sine representanter i et fritt og rettferdig valgsystem til å fremme sine meninger for dem. Mange mener at dette er det eneste fungerende demokratiet, fordi med direkte demokrati er det enormt vanskelig å komme til en enighet og få ting gjort. De argumenterer med at direkte demokrati ikke kan drives effektivt til alles beste. På den andre siden fins det de som argumenterer for at representativt demokrati fører til at makten skyves over på noen få hender, og dermed gir noen muligheten for å bruke denne makten til å ta avgjørelser for å nå sine egne mål og interesser på bekostning av de som de er valgt til å representere. Det er selvsagt noe sant i begge argumentene.

 

Når det gjelder organisasjoner mener eksperter at det er fem kriterier som må oppfylles for at en organisasjon kan kalles demokratisk:

  • Effektiv deltakelse – alle medlemmer må ha like muligheter for å gjøre sine meninger kjent for andre i organisasjonen.

  • Stemmelikhet – alle medlemmer må ha like muligheter til å stemme og alle stemmer må telle like mye.

  • Opplysningsplikt – alle medlemmer må innenfor en viss tidsramme ha like muligheter til å gjøres kjent med relevante sider ved en sak som skal avgjøres.

  • Kontroll over agendaen – medlemmer må ha muligheten til å bestemme hvordan og hvilke saker som skal på sakslister.

  • Inkludering – alle medlemmer må ha rettighetene nevnt i de fire punktene ovenfor.

 

Hvor leder dette oss når det gjelder retten til å bli hørt? Forhåpentligvis i den retning at vi forstår at demokrati ikke bare handler om rettigheter, men også om ansvar. Til en forståelse av at retten til å ytre seg gjør at man ser ansvaret om å lytte til andre og vurdere hvilke følger det vi sier får. For at demokratiet skal fungere, må hver borger ta sitt ansvar alvorlig. Demokrati er et privilegium som vi må arbeide for å bevare; hvis vi ikke bruker stemmeretten vår unnlater vi å ta del i den demokratiske prosess og vi er ikke ansvarlige ovenfor vårt land. Demokrati gir oss også retten til ytringsfrihet, men igjen må vi ta ansvar for å ikke si ting som er støtende ovenfor andre. Den neste delen presenterer noen ideer rundt disse nødvendige ferdighetene.


Du kan bruke tenkehattkonseptet for å utforske saker innenfor gruppen. Yngre medlemmer kan like å bruke virkelige hatter i disse fargene før de blir bedt om å tenke på en spesiell måte.

 

Tankeferdigheter

Utgangspunktet for å kunne bli hørt er å vite hva vi mener og hvorfor. Dessuten er det viktig å vite noe om hvordan vi tenker. Hva vi tenker er den lette delen – vi har alle meninger og er vanligvis villig til å dele de. Noen ganger liker vi å dele våre ideer fordi vi vet de vil få bred støtte. Andre ganger ligger gleden i det å vite at våre meninger utfordrer og vil få andre til å tenke. Men noen ganger glemmer vi å spørre hvorfor vi tenker som vi gjør. Er vår mening basert på all tilgjengelig informasjon? Er det vår mening eller gjentar vi noe vi har hørt fra andre? Mener vi noe fordi vi tror det er rett, eller ønsker vi å mene det for å passe inn? Har vi sett på situasjonen fra alle sider for å sjekke om vårt perspektiv er for ensidig? Er det mulig å utvikle våre tankeferdigheter over tid, slik at vi kan vurdere hvordan vi kan tenke gjennom en sak slik at vi får bedre forståelse for hva vi mener.

 

En måte å forbedre våre tankeferdigheter på er å undersøke at du har sett på saken fra flere sider og med ulike metoder. En metode for å fokusere på tenking er å bruke ”seks tenkehatter” -metoden. Istedenfor å prøve å gjøre alt på en gang, tar man på seg en hatt om gangen. Hver hatt har en farge og representerer èn måte å tenke på.

  • Hvit hatt: Representerer fakta, figurer og informasjon. Hva slags informasjon har vi? Hvilken informasjon trenger vi?

  • Rød hatt: Følelser, innfall og intuisjon. Hva føler vi om saken akkurat nå?

  • Svart hatt: Forsiktighet, sannhet og bedømming, tilpasse fakta. Passer dette med faktaene? Vil det fungere? Er det trygt? Kan det bli gjennomført?

  • Gul hatt: Fordeler, utbytte og besparing. Hvorfor det vil fungere, hvorfor det fins fordeler.

  • Grønn hatt: Utforsking, tilbud, forslag, nye ideer og alternativer. Hva kan gjøres? Fins det noen nye ideer?

  • Blå hatt: Tenke på å tenke. Kontroll over tenkeprosessen. Hvor er vi nå? Bestemme det neste steget i tankeprosessen.

 

Ved å bruke forskjellige tenkemåter får vi hjelp til å vurdere alle faktorer, finne alternativer, muligheter og valg, vurdere andres synspunkter vurdere positive, negative og interessante poeng for å prioritere riktig. Tenking kan også hjelpe oss å vurdere konsekvensene av de valgene vi tar til slutt.




Du kan bruke tenkehattkonseptet for å utforske saker innenfor gruppen. Yngre medlemmer kan like å bruke virkelige hatter i disse fargene før de blir bedt om å tenke på en spesiell måte.



Taleferdigheter

Å tenke gjennom en sak er bare starten. Å formidle ditt budskap på en effektiv måte er et viktig skritt videre. Noen betydningsfulle spørsmål må besvares. Hvem skal du snakke til? Når er det lurt å uttale seg? Hvordan vil du organisere dine tanker slik at de er lette å forstå? Hvordan vil du vise resonnementet bak din konklusjon? Hvordan vil personen du skal snakke med føle om og reagere på det du sier? Hvordan skal du takle reaksjoner?

 

Det er mye å tenke på når du skal formidle et budskap effektivt. Her er noen tips:

  • Vær tydelig om hva du ønsker å oppnå

  • Lag et utkast med hovedpunkter

  • Sett opp punktene slik at de føler en naturlig idestrøm

  • Lag noen gode sluttpoeng

  • Opptre slik at du virker selvsikker

  • Vær obs på kroppsspråk som gjør at andre føler du ikke er oppriktig

  • Oppretthold øyekontakt (hvis det føles riktig)

  • Bruk enkelt språk

  • Aldri opptre støtende

 

Husk på at dine taleferdigheter vil variere etter hvem du snakker til eller med, og fra kultur til kultur. I noen kulturer er det f. eks uhøflig å ha øyekontakt. Bruk denne listen eller lag en du mener er bedre for deg.



Speiderledere kan ikke forvente at unge medlemmer skal tenke på alle disse elementene på en gang, men kan utvikle små treningsøvelser eller leker basert på en eller to av dem. Eldre medlemmer kan forbedrede en egen tale, gjerne om et tema som opptar dem.



 

Lytteferdigheter

Å lytte er ikke så enkelt som det kanskje høres ut til, og mange mennesker er dårlige lyttere. Å lytte er til og med vanskeligere enn å tale, men er en bra evne å utvikle. Det viser at du bryr deg, at du har medfølelse og er åpen for innflytelse. Det viser også at du vil forstå hva personen du kommuniserer med prøver å si. Her er noen gylne regler for lytting. Husk at i noen kulturer og situasjoner kan disse reglene oppfattes som uhøflige. Bedøm selv og lag din egen liste om du vil.

  • Gi den andre personen din fulle oppmerksomhet. Ikke gjør andre ting mens du lytter.

  • Finn en rolig plass. Unngå steder som er bråkete eller på andre måter forstyrrende.

  • Lytt for å lytte. Ikke tillat hjernen din å bli opptatt med å tenke ut hva du skal si etterpå.

  • Ikke forstyr. La andre snakke ferdig. Kun dersom de gjentar seg selv flere ganger kan du avbryte vedkommende og si at du forstår hva de vil fram til.

  • Vis at du er interessert ved å nikke eller si ja innimellom.

  • Hold øyekontakt uten å stirre.

  • Vis positivt kroppsspråk:

  • Len deg framover

  • Se interessert ut

  • Sitt vendt mot personen som snakker til deg

  • Smil innimellom

  • Spør dersom det er noe du ikke forstår eller er usikker på

  • Spør spørsmål

  • Se på kroppsspråket for å finne ut hvordan andre tenker

  • Ikke gjør forhastede konklusjoner eller slutninger.

  • Ikke avslutt setninger for andre

  • Ikke avbryt selv om den du snakker med har problemer med å få fram sitt poeng.

  • Lær å leve med taushetsøyeblikk som lar andre få tid til å tenke.



Igjen handler det om regler som yngre medlemmer vanskelig vil klare å tilegne seg med en gang. Likevel fins det mange aktiviteter og leker som kan brukes for å vise hvorfor disse reglene er viktige. En kan f. eks be medlemmer om å spille en kort scene hvor en av reglene er ivaretatt, mens den ikke er det i den neste scenen, slik som bra og dårlig kroppsspråk. Ikke fortell tilhørerne hva som er forandret, men be de om å finne ut og forklare hva som er galt selv, og hvordan det påvirker lyttingen.



 

Vurderingsferdigheter

På en måte er dette tilbake til tenking – men nå i lys av ny informasjon. Er du forberedt på å vurdere ny informasjon og andres synspunkter? Er du villig til å endre ditt standpunkt, og klarer du å gjøre det uten å føle at du har mistet ansikt? ”Å miste ansikt” betyr mye i enkelte kulturer og kan forhindre seriøs vurdering av ny informasjon. Hvis ingen noen gang skal kunne bli påvirket av andre ville det være liten vits med kommunikasjon. Det er en styrke å være i stand til å revurdere egne meninger i lys av nye bevis og er berikende for individet som har forårsaket forandringen.

 

  Du kan finne på en aktivitet hvor noen utfordres til å forandre en annen persons synspunkt gjennom en lytte- og taleprosess. Spør publikummet hvorfor vedkommende lykkes eller ikke lykkes. Var det fordi argumentene var svake eller fordi overtalelsesmetodene var dårlige?

Konklusjon

Tenk nok en gang over hva vi mener når vi snakker om retten til å bli hørt. Er det alle andre sitt ansvar, eller har vi ansvar selv for å gjøre oss interessante å høre på? Fins det mer vi kan gjøre for å tenke gjennom temaer som er viktige for oss og fremme våre synspunkter? For å gjøre dette, fins det måter vi bør forbedre våre lytteferdigheter og vår forpliktelse til å revurdere vårt synspunkt i lys av ny informasjon og andre synspunkter?

 

Er det noen situasjoner hvor den personen du ønsker å påvirke aldri vil endre sitt synspunkt – kanskje på grunn av sterke fordommer? Blir fordommer noen gang betegnet som ”tradisjon”? Hva kan vi gjøre med det? Og hvordan passer dette sammen med vår oppfatning av demokrati og våre rettigheter på dette området? Hva skal vi gjøre når det ikke er trygt å snakke ut om våre synspunkter og rettigheter? Hva har skjedd med personer som har turt å gjøre det tidligere? Hva kan du gjøre for å øke din forståelse om dette temaet og sikre dine rettigheter? Hva kan du gjøre for å hjelpe andre? Noen av oss er heldige og lever i et demokrati hvor vi kan velge hvem som skal styre for oss. Fins det demokrati på et internasjonalt nivå, og hvordan påvirkes dette i så fall av globalisering? Oppfordrer demokrati til fred? Er det kriger mellom demokratiske land?

 

Aktivitetene som følger er basert på noen av spørsmålene som er stilte til diskusjon ovenfor. De kan tilpasses dine behov, og noen kan tilpasses dine interesser og lokale omstendigheter. Vi håper at aktivitetene som følger vil gi et nyttig utgangspunkt for utforskning, men ta også en titt tilbake på spørsmålene som er stilt, og finn på nye aktiviteter på egenhånd. Husk at Retten til å bli hørt er en av seks aktivitetspakker som inngår i Våre rettigheter, vårt ansvar, og at noen av aktivitetene kan knyttes opp mot mer enn en rettighet slik at bildet om hva rettigheter og ansvar er kan bli mer nyansert.

 

Aktiviteter

 

Litt om aktivitetene

Alle aktivitetene kan brukes for egen refleksjon eller for å hjelpe andre til å reflektere. Noen aktiviteter er best egnet for enkeltpersoner, andre for grupper. Noen av aktivitetene oppfordrer speiderne til å engasjere seg mer i lokalsamfunnet, noen oppmuntrer til globalt engasjement. For hver aktivitet er det avmerket om den egner seg best som for enkeltpersoner eller som gruppearbeid, og om den eventuelt er myntet på engasjement i lokalsamfunnet eller globalt.

 

For hver aktivitet bør du tenke på følgende tre punkter:

  • Samarbeid: kan vi involvere en annen organisasjon eller gruppering i denne aktiviteten?

  • Publisitet: kan vi bruke dette til å ”reklamere for oss selv”, vise fram hva vi holder på med?

  • Dokumentasjon: hvordan skal vi dokumentere det vi gjør slik at vi husker og kan gå tilbake senere til det vi har gjort?

 

Aktivitetsforslagene er laget for at ledere kan bruke dem med grupper, eller for at speidere kan jobbe med dem alene. Tilpass dem til dine behov! Arkene kan kopieres og distribuert, deler kan bli lest opp, skrevet på tavla eller flippover. Aktivitetene som foreslås er bare et utgangspunkt, tilbudt som eksempler som i større og mindre grad appellerer til deg. Et av ansvarsområdene innenfor treårstemaet er å finne ut selv hvordan vi kan støtte opp under rettighetene. Vi håper at du vil utvikle nye ideer som er bedre tilpasset din virkelighet og dine behov, og igjen dele disse med andre.