Innledning

 

Innledning

Introduksjonspakken til ”Våre rettigheter, vårt ansvar” kommer med disse tankene rundt temaet retten til å være meg:

 

Hver enkelt menneske er en unik person. Mange ting, slik som familiebakgrunn, kultur, opplevelser, interesser og egenskaper former oss alle. Alle mennesker har rett til å være den de er, være stolt av seg selv og til å på ulike måter kunne uttrykke sin individualitet. Verden er et rikt sted på grunn av alle menneskene som lever deg og alle de ulike kulturene som finnes. Å forstå ulike kulturer fører til større toleranse og fred, fordi vi forstår at ulike mennesker har ulike måter å uttrykke sin individualitet på. Når vi diskuterer temaet ”retten til å være meg”, må vi huske på at noen steder i verden blir grupperinger og felleskap sett på som mer viktig enn enkeltpersoner. Når man i større grad lærer å forstå andre kulturer, skjønner man også at stereotyper ikke viser allsidigheten oss mennesker i mellom.

 

Vi kan begynne å jobbe med temaet ”retten til å være meg” ved å utforske vår egen individualitet og spørre oss selv hvordan vi kan få fram det beste i alle enkeltpersonene rundt oss, og hvordan dette kan brukes i speiderbevegelsen. Retten til å være meg handler om å være seg selv, men ikke dømme andre, det handler om å ha rett til å være annerledes så lenge man tar ansvar. Dessuten handler det om å finne ut hva disse rettighetene medfører av ansvar for deg selv, men også for familie, venner, fellesskapet og samfunnet rundt deg.

 

Retten til å være meg er et tema som både tar for seg fortiden, det som har formet oss, men også fremtiden, hva den vil bringe. De fleste mennesker har ideer om hva de vil gjøre og hva de vil bli. Slike tanker bør basere seg på hva som er viktig for en selv som individ, ikke at man prøver å være lik som de andre. Hver enkelt har sin rolle som de skal fylle i verden. Alle mennesker på jorda danner et fellesskap hvor alle er avhengige av hverandre for at vi skal overleve.

 

Dette aktivitetsheftet handler om temaet retten til å være meg, og er bygget rundt hovedideene presentert over. Det inneholder aktiviteter som speiderledere kan bruke for å oppmuntre og hjelpe speiderne til å tenke på hvem de er, hva som har formet livene deres, og hva slags rolle de kan og bør spille her i verden. Noen av aktivitetene er laget for å få speiderne til å tenke dypere på disse spørsmålene, og andre hjelper dem å tenke ut hvordan de kan utvikle seg og planlegge framtiden.

 

Før du begynner å jobbe med aktivitetene og gi råd til andre, ta gjerne en titt på FNs menneskerettighetserklæring og FNs barnekonvensjon. Hvilke av punktene herfra har sammenheng med retten til å være meg? Se for eksempel følgende punkter:

  • Retten til rettigheter uavhengig av rase, hudfarge, kjønn eller religion

  • Retten til et navn og en nasjonalitet

  • Retten til å ha tilgang til informasjon om deg selv

  • Retten til å bli behandlet etter loven

  • Retten til å tenke fritt

  • Retten til å delta i kulturlivet i samfunnet

  • Plikten til å bidra til samfunnet og respektere andres rettigheter og frihet

 

Den første hovedrettigheten i barnekonvensjonen summerer opp alt dette som ”ikke-diskriminering”. Den sier:

 

”Alle rettigheter gjelder for alle barn, uavhengig av rase, kjønn, religion, språk, funksjonshemming og familiebakgrunn.”

 

Hva tenker du at retten til å være meg innebærer?

Listen over punkter fra menneskerettighetserklæringen og barnekonvensjonen kan være et godt utgangspunkt for å tenke og diskutere retten til å være meg. Under følger noen tanker basert på punktene, og spørsmål og forslag for å hjelpe til med diskusjonen. Du kan bruke denne informasjonen og spørsmålene som utgangspunkt for aktivitetene.

 

Retten til rettigheter uavhengig av rase, hudfarge, kjønn og religion

 

Vi lever i en verden av ulikheter. Vi har mye til felles, men allikevel deler vi en global historie med diskriminering på grunn av ulikhetene mellom oss. Menneskenes historie og geografi har hatt og har fremdeles svært sterk påvirkning på dagens samfunn. I livene våre bærer vi med oss byrden av historien. Tidlig i livet forstår vi at vi har fordeler og ulemper som vil være med å forme livene våre ut fra hvor vi ble født og hvordan vi ser ut. Slike forskjeller er ikke lette å akseptere eller ”løse”. Mange av oss er ikke engang klar over våre fordommer, fordi de har blitt utviklet mens vi var unge eller ubevisst på grunn av samfunnets og medias påvirkning.

 

Det er et godt utgangspunkt å tenke på hvem vi er og hvorfor vi er – å realisere hvor stor del av identiteten vår som avhenger av hvor vi er født, i større grad enn valg vi har gjort, bringer oss et skritt videre. Det kan også være nyttig å tenke på stereotyper og være kritiske til våre egne antagelser om hva ulike religiøse eller etniske grupper tror på eller hvordan det andre kjønn tenker. Våre forventninger til menn og kvinner eller gutter og jenter er ofte basert på samfunnets forventninger om hva som er passende, med hensyn til klær, arbeid, oppførsel. Å innse dette kan ofte komme som et sjokk, spesielt når vi i tillegg vet at samfunnets forventninger varierer fra sted til sted og også over tid.

 

Start gjerne tankeprosessen ved å diskutere rundt følgende spørsmål:

  • Hva har hatt eller har størst innvirkning i livet ditt, genetiske og nedarvede egenskaper eller hvordan du er oppdratt?

  • Hvilke antagelser gjør folk ofte om deg som du mener er uriktige, er de basert på stereotyper?

  • Hvilke grupper av mennesker har du en tendens til å tenke på som stereotyper?

 

Denne diskusjonen bør hjelpe dere til å få større forståelse av emnet retten til å være meg. Etter diskusjonen kan dere velge aktiviteter som kan bringe diskusjonen videre. Prøv å komme fram til konstruktive måter for å sikre dine egne og andres rettigheter. Husk å bringe diskusjonen og forslagene til tiltak inn i en speiderkontekst:

  • Hva slags rolle kan og bør ditt speiderforbund spille i prosessen med å hjelpe enkeltpersoner til å hanskes med fordommer?

  • Hvilken rolle bør speidere spille i sitt samfunn og i verden for øvrig?

 

Retten til et navn og en nasjonalitet

 

For de av oss som tar navnet og nasjonaliteten vår som en selvfølge, er det vanskelig å tenke på muligheten for å bli fratatt dette. Men allikevel er det mange mennesker som blir født uten identitet som krigsflyktninger, i hungersnød eller sykdomsepidemier, som blir nektet å vite sin identitet på grunn av familier som har gått i oppløsning, krig eller politiske uenigheter, eller som må rømme fra landet sitt på grunn av usikkerhet og trusler. Mange som er i denne situasjonen ender opp med, hvis de er heldige, å leve med nye familier i nye land hvor kulturen og språket er helt forskjellig fra deres eget. I en slik setting er det lett å føle seg isolert, og kanskje være mistenksom og kritisk overfor folk som bor på stedet man flytter til. Hva kan vi gjøre for å få bedre forståelse av hvorfor noen mennesker må oppleve slike hendelser, hvordan det føles og hva som kan gjøres for å bedre situasjonen for dem? Disse punktene kan hjelpe dere til å gi perspektiv til retten til et navn og en nasjonalitet:

  • Tenk på opprinnelsen til etternavnet ditt.

  • Se tilbake på din families historie, finn ut om det har skjedd endringer i navn og nasjonalitet og hva som har vært årsakene til disse.

  • Tenk på en spesiell gruppe flyktninger i verden som du vet har blitt dårlig behandlet bare på grunn av hvem de er. Har de blitt nektet å beholde nasjonaliteten sin?

  • Tenk på mennesker som har flyttet til et annet land på grunn av økonomi. Hvordan føler disse menneskene? Hvordan føler menneskene på stedet de flytter til?

  • Hvorfor endrer noen innvandrere etternavnet sitt for å høres mindre utenlandsk ut i landet de kommer til? Synes du det er riktig at de gjør det?

  • Hvorfor tror du at land med store andeler av innvandrere opplever krefter som splitter landet heller enn å samle det?

  • Er innvandrernes kulturer i hjemlandet annerledes enn den kulturen de danner i landet de kommer til?

 

Retten til å ha tilgang til informasjon om deg selv

 

Det er vanskelig å ta ansvar for ditt eget liv hvis du nektes informasjon om ting som skal være med å forme det. Slik informasjon kan være alt fra skolerapporter til legejournaler, fra speiderlederens tanker om hvilke positive kvaliteter gruppa di har til bankens vurdering av finansielle risikoer. Det hjelper å vite hva mennesker tenker – og det hjelper å dele med andre våre meninger om det de sier. I mange land er åpenheten økende, man ønsker seg i større grad samarbeidsavtaler og delt ansvar. Dessverre er det mye lettere å bruke slike ord enn å implementere det man snakker om. Noen ganger ønsker vi ikke å høre sannheten, noen ganger ønsker vi ikke å fortelle den, noen ganger er det best å ikke dele informasjon – kanskje for å beskytte andres følelser.

  • Hvilke enkeltpersoner og hvilke organisasjoner har opplysninger om deg?

  • Deler de denne informasjonen med andre, hvis ja, med hvem, og hvis ikke, hvorfor ikke?

  • Kan du tenke på situasjoner hvor du har hatt nytte av å få tilbakemelding på deg selv og din rolle eller prestasjoner?

  • Kan du finne eksempler på hvordan du kunne ha fordel av å få mer informasjon om deg selv, og er det noen måte du kan oppnå dette på?

  • Er det av og til nødvendig å holde tilbake informasjon om andre? Når og hvordan kan man si at dette er å krenke deres rettigheter?

 

Retten til å bli behandlet etter loven

 

Vi er alle likeverdige i forhold til loven, og alle har rett til å få behandling og eventuelt dom etter loven. Men ofte er dette ikke tilfelle i praksis. God juridisk lovgivning kan koste penger, mange mennesker er redd for loven eller tviler på at de vil få likeverdig behandling, og noen er redd for å komme dårligere ut dersom de oppsøker noen for juridisk assistanse. På grunn av blant annet disse faktorene må mange mennesker leve med vold eller misbruk, urettferdig behandling og ulovlig praksis. Den viktigste forutsetningen for å forbedre situasjonen er informasjon og kjennskap, både om loven og om hvordan man kan få hjelp. Mange veldedige organisasjoner jobber med å spre informasjon, men ikke i alle land.

  • Finn ut noe om en del av loven som angår deg.

  • Blir lovene respektert?

  • Ta kontakt med et byrå eller veldedig organisasjon som gir juridisk veiledning og be dem fortelle gruppa di om hvilke tjenester de tilbyr.

  • Sammenlign lover fra ulike land, og diskuter hvordan og hvorfor de er forskjellige.

 

Retten til å tenke fritt

 

Hva former tankene våre? Foreldre, familie, media, bøkene vi leser, lærerne våre? Hva skjer hvis vi er uenige med noen – er det lett å ”være enig om å være uenig”? De fleste av oss utvikler tro og verdier når vi vokser opp, noe beholder vi gjennom hele livet, og noe endres når vi får mer erfaring. Noen land har opplevd dramatiske endringer ettersom de blir mer demokratiske. Hva betyr demokrati? Støtter demokratiet flertallets oppfatninger, individets oppfatninger eller begge? Det er et stort privilegium å kunne mene noe annet enn flertallet uten å bli straffet for dette. De fleste land har i perioder opp gjennom historien straffet mennesker for sin tro, og i noen land skjer slikt fremdeles. Det kan ofte være vanskelig å være uenig med flertallet, for eksempel kan vi tenke på situasjonen i vanlige klasserom eller i skolegården. Det er lett å tro at det er en selv som tar feil hvis man i utgangspunktet er uenig med flertallet. Noen ganger velger vi flertallsstandpunktet fordi vi er redd for å bli stående utenfor eller bli avvist.

  • Tenk på noe du tror sterkt på. Hva har dannet denne troen?

  • Tenk på en sak du vet folk har ulike meninger om – hva tror du det kommer av at folk har så forskjellige oppfatninger?

  • Kan du tenke på en situasjon da du nektet å høre på noen som hadde et annet syn på en sak enn deg selv – hvorfor gjorde du det og hva ble konsekvensene?

 

Retten til å delta i kulturlivet i samfunnet

 

Vårt kulturliv, blant annet musikk, kunst, litteratur, drama, dans og debatt, former livene våre, hva vi tror på, vennskapene våre og karrieren vår. Kulturen hjelper oss å avgjøre hvordan vi vil leve, hva som er verd å streve for, hva som gjør oss lykkelige. Når vi er aktive deltakere i kulturlivet, får vi større innblikk i viktige spørsmål, utfordringer og hvilke ulike meninger som preger samfunnet vårt. Motsatt; hvis vi i liten grad deltar gir det oss begrenset informasjon og færre valgmuligheter. Retten til å delta fritt i kulturlivet betyr selvfølgelig ikke å kunne gjøre akkurat det vi har lyst til på tross av hva foreldrene våre lar oss få lov til, hva de har råd til å la oss delta i, å gjøre ting som er ulovlig. Derimot betyr det at vi har rett til å delta i ulike meningsfulle aktiviteter tilpasset vår egen aldersgruppe.

  • Hvilke kulturelle aktiviteter deltar du i regelmessig?

  • Forsøk å komme på en ”kulturell episode” du husker i forbindelse med hvert av følgende stikkord: mat, musikk, kunst, drama, dans, litteratur, debatt. Hvilke ord har du ingen opplevelser knyttet til og hvorfor? Har du forslag til andre ”stikkord” som kunne være med i lista?

  • Hvilken ”kulturell opplevelse” har hatt størst betydning for deg og livet ditt? Hva er det du gjør som du absolutt ikke vil slutte med?

  • Hva slags rolle kan og bør speideren spille for å støtte opp om medlemmenes deltakelse i kulturlivet?

  • Tenk på hvordan du kan lære mer om kultur. Hva med å høre på en annen type musikk enn den du vanligvis hører på eller lese en bok i en annen sjanger enn de du vanligvis leser? Spør gjerne noen andre om en anbefaling!

  • Hvordan kan du hjelpe vennene dine til å lære mer om kultur og gjøre nye erfaringer?

  • Hvordan kan du hjelpe mennesker som er i en dårligere livssituasjon enn deg selv til å få bedre tilgang til kultur?

 

Plikten til å bidra til samfunnet og respektere andres rettigheter og frihet

 

De tidligere avsnittene har handlet om rettighetene du har til å være deg selv, til å leve et godt liv, og til å uttrykke dine egne tanker og følelser. Alle mennesker har disse rettighetene. Som en konsekvens av det, følges rettighetene av et ansvar eller plikt for å respektere andres rettigheter. Sagt på en annen måte: for hver rettighet følger det med et ansvar. Vi må balansere mellom det at vi har rett til å snakke fritt og at det vi sier kan føre til fordommer mot andre, og at disse andre har rett til å være seg selv slik de er. Vår rett til å få informasjon må ikke gå på bekostning av andres rett til privatliv. Vår deltakelse må ikke oppfattes som en krenkelse av andres tid og rom. Vi må se på ansvaret som følger med som et privilegium. Det krever modenhet å vurdere hvordan vi skal balansere våre behov og interesser opp mot samfunnets interesser. Å være ansvarlige borgere handler om å forbedre livene våre på måter som fører til forbedring for fellesskapet, og vi må være villige til å ta ansvaret for det vi gjør. Vi må også akseptere at fellesskapet i noen kulturer blir sett på som mer viktig enn enkeltpersoner, og at det ofte er sprik mellom fellesskapets mål og enkeltpersoners mål. Hvordan kan vi bringe sammen disse målene på en meningsfull måte?

  • Hvordan kan man tenke seg at ansvar for familie, venner og i samfunnet passer inn med retten til å være meg, som bare handler om enkeltpersoner?

  • Kan du gi et eksempel på hvordan det kan oppstå konflikter og hvordan disse kan løses?

  • Kan du komme på et eksempel på en interessekonflikt i ditt eget samfunn? Er det noe du eller gruppa kan gjøre med det?

 

Aktivitetene som følger er basert på noen av spørsmålene fra diskusjonene overfor. De kan tilpasses din gruppes behov, og noen kan forandres ut fra dine egne interesser og lokale forhold. Vi håper at aktivitetene kan være et godt utgangspunkt, men husk å se tilbake på spørsmålene og eventuelt ta med flere aktiviteter der du synes det er aktuelt. Husk også at retten til å være meg er ett av seks hefter som omhandler ulike rettigheter, det kan være nyttig å knytte aktiviteter og spørsmål fra de ulike heftene sammen for å skape et mer helhetlig bilde rundt rettigheter og ansvar.

 

Aktiviteter


Litt om aktivitetene

Alle aktivitetene kan brukes for egen refleksjon eller for å hjelpe andre til å reflektere. Noen aktiviteter er best egnet for enkeltpersoner, andre for grupper. Noen av aktivitetene oppfordrer speiderne til å engasjere seg mer i lokalsamfunnet, noen oppmuntrer til globalt engasjement. For hver aktivitet er det avmerket om den egner seg best som for enkeltpersoner eller som gruppearbeid, og om den eventuelt er myntet på engasjement i lokalsamfunnet eller globalt.


For hver aktivitet bør du tenke på følgende tre punkter:

  • Samarbeid: kan vi involvere en annen organisasjon eller gruppering i denne aktiviteten?

  • Publisitet: kan vi bruke dette til å ”reklamere for oss selv”, vise fram hva vi holder på med?

  • Dokumentasjon: hvordan skal vi dokumentere det vi gjør slik at vi husker og kan gå tilbake senere til det vi har gjort?


Aktivitetsforslagene er laget for at ledere kan bruke dem med grupper, eller for at speidere kan jobbe med dem alene. Tilpass dem til dine behov! Arkene kan kopieres og distribuert, deler kan bli lest opp, skrevet på tavla eller flip-over. Aktivitetene som foreslås er bare et utgangspunkt, tilbudt som eksempler som i større og mindre grad appellerer til deg. Et av ansvarsområdene innenfor treårstemaet er å finne ut selv hvordan vi kan støtte opp under rettighetene. Vi håper at du vil utvikle nye ideer som er bedre tilpasset din virkelighet og dine behov, og igjen dele disse med andre.