Å følge dyrespor

Start for eksempel med sporene til en fugl: Start der fuglen landet og følg sporene til fuglen har lettet. Legg merke til hva som har satt spor i snøen - er det bare føttene, eller er det vinger og hale også? Hva har fuglen gjort mens den oppholdt seg på bakken? Har den spasert, spist eller krangla med en annen fugl? Forsøk å trekke slutninger fra de spora dere ser. Er det lenge siden spora ble laget?

Øvelser i å følge spor

1. Lag spor i bløt grunn på forhånd. La f. eks. en syklist møte en gående, hoppe av sykkelen og prate med den gående før han sykler videre. La patruljen studere spora og forsøke å finne ut hva som har skjedd.
2. Legg en del ting på bordet, som kam, fyrstikker, et lysbilde, noen småmynter, et lommetørkle, brukte frimerker, blyantstump osv. som kan være innholdet av lommer eller håndveske. Be speiderne fortelle om personen som går rundt med slike ting i lommmene/håndveske.
3. To fuglespor møtes i sanden. En av fuglene holder mest til på bakken, den andre i busker og trær. Hvilken er hvilken?
   
   

 

Ekorn-spor på bakken

Siden ekornet oppholder seg mye i trær, starter og ender spora på bakken nesten alltid ved et tre. På bakken beveger ekornet seg veldig ofte i sprang. Spora står tett sammen fire og fire. Bakest er de små spora fra framføttene forholdsvis tett. Bakspora står litt lenger fra hverandre, litt foran de andre.

Ekornet spiser

Et annet synlig tegn på at ekornet har vært på ferde er avspiste kongler. Ekornet begynner i den butte enden på kongla. Her blir kongla litt flisete. Så gnager den av ett og ett skjell. Noen ganger gnager den av skjellet litt langt ute så kongla blir bustete, andre ganger gnager den av skjellene lenger inne så kongla får mer jevn tverrflate. Når ekornet sitter i et tre og spiser, slipper den skjellene ned på bakken, da blir disse spredt under treet. Dersom ekornet sitter på bakken og spiser, ligger som regel resten samlet i en haug.

Ekornets ekskrementer

Ekornets ekskrementer er det ikke så ofte en finner – det er litt lettere om vinteren enn om sommeren. Om vinteren er ekskrementene mørkebrune eller sorte, om sommeren brune. På overflaten kan dere se at de inneholder findelte planterester. Størrelse: 5-8 mm lange, 5-6 mm brede (litt mindre om vinteren).

Å følge spor etter musa

Mus har raskt stoffskifte, derfor må de spise mye. Altså er det rikelig med spor der hvor det finnes mus. I likhet med ekorn spiser mus kongler, de starter i den butte enden og gnager seg nedover. Musene gnager av skjellene helt inne så den avgnagde kongla har en jevn overflate. Musas spiseplass er ofte tildekket med gras så den er ikke så lett å oppdage.

Ekskrementene varierer litt i størrelse etter hvilken museart det er som har vært på ferde. Markmusas er 6-7mm lange og 2-3 mm tykke.

Fotspora til musa er små. Det som er karakteristisk for musespor er at den sleper halen etter sg, så den også lager spor.